Tranøy fyr AV kRISTIN sKAAR
Tranøy fyr, også kalt en av nordlands kulturskatter, ligger i naturskjønne omgivelser like utenfor den lille bygda Tranøy i Hamarøy kommune.
I følge kystverkets forvaltningsplan ble fyrstasjonen opprettet i 1864, og besto opprinnelig av en laftet bygning, og en fyrlykt i et tilbygg på taket. Et fyrapparat sørget for fast lys. I 1910 ble det montert ny lykt og et fyrapparat som ga to lynblink med seks sekunders intervaller. Nåværende støpejernstårn ble flyttet fra Moholmen utenfor Kabelvåg og installert på Tranøy i 1936. Samme år fikk fyrstasjonen tåkesignal (diafon). Først i 1959 fikk stasjonen elektrisitet og ny lykt, og ti år senere ble det bygget en 250 meter lang gangbro inn til land.
Det er lenge siden man kunne høre den melankolske tåkeluren på regntunge dager. Dette uhyggelige "dyret", som ulte så illevarslende gjennom fuktig tåke, og sendte advarsler til sjøfarende. Tåkesignalet ble nedlagt i 1983, fyret automatisert i -86, og i -91 avbemannet. To år senere ble det åpnet for turisme med overnatting og kafedrift. I dag er fyret fredet. Riksantikvarens begrunnelse for dette er at støpejernstårnet og den gamle fyrbygningen har stor både alders- og fyrhistorisk verdi. Fyrstasjonen har også historiefortellende og estetisk verdi, og er et eksempel på et familiebetjent fyr, som i sin tid hadde fjøs, husdyr og fast bosetting. Husene er bygd i flere omganger. Først fyrbolig og uthus, så bolig for betjening og flere uthus. Mye av den opprinnelige karakteren er blitt endret og modernisert i årenes løp. Historien forteller at en gang muligens på 40-tallet, fikk min oldefar Ludvig Normann som var faglært maler, oppdraget med malingen av det 27 meter høye |
støpejernstårnet sammen med en kar til. De monterte to taljer med en plattform mellom, slik at de kunne heise seg opp og ned langs tårnet. Da oppdraget var fullført, fikk min oldefar overta en bit av et knust fyrlyktglass. Glasset var buet, og av dette bygde han seg en ypperlig kikkert for å følge med på havets bunn når han skulle stikke flyndre.
En alvorlig ulykke har inntruffet utenfor Tranøy fyr. 13.september 1941 forliste lokalruteskipet Barøy to sjømil vest for fyret. Skipet ble truffet av en torpedo fra et britisk fly. Etter at Ofoten dampskipsselskap hadde mistet NordNorge i 1940, ble Barøy satt inn i hurtigruten, og gikk på ulykkestidspunktet mellom Trondheim og Narvik. Den sjebnesvangre natta hadde skipet vært innom Skutvik, med kurs mot Tranøy. Det tok bare et par minutter før båten sank, og selv om tallene er usikre mener man at det var 68 norske- og 37 tyske passasjerer ombord, samt et mannskap på 26. Bare 19 ble berget. I dag er det få fastboende igjen på Tranøy, men det er likevel mange som sørger for et yrende kunst & kulturliv i noen hektiske sommermåneder. Her finner du kunstutstillinger med utendørs installasjoner, og oppkalt etter forfatteren Knut Hamsun, finner vi også Hamsungalleriet. Fyrstasjonen er også med på å trekke turister til denne idylliske bygda på Hamarøy. Det gjør et besøk på disse trakter vel verdt tida, og kanskje vil du sove over, eller ta en kopp kaffe på erverdige Tranøy fyr, til lyden fra bølger og fugleliv.
|